Her om dagen gikk jeg ned for telling. Jeg lå halvannet døgn i senga. Helt slått ut. Og så tenker du kanskje, men hun der er ikke hun supersunn og spiser masse fermentert mat? Fermentert mat er superbra for for tarmen din, for kroppen din, for hodet ditt. Spiser og drikker du fermentert mat regelmessig, så blir det flere gode mikrober i tarmen din, det blir mer mangfold der og det blir flere av de gode. Det betyr at det blir færre av de som ikke er bra for deg. MEN, det betyr ikke at du aldri mer vil bli syk eller får en dårlig dag eller ti. Sånt skjer i dette livet, uansett. Samtidig, så merker jeg at når jeg spiser fermentert mat og litt ulike varianter, regelmessig, så går mine dårlige dager fortere over. De kommer sjeldnere. De varer kortere. Og da blir jeg fortere glad igjen. > Vi trenger alle flere glad-dager, så putt en glad-emoji i kommentarfeltet. De kan også hjelpe. Jeg gjør andre ting også som å jobbe med søvnen, den sirkadiske rytmen, være utendørs, bevege meg, periodisk faste, mye fiber (og der hjelper også de fermenterte grønnsakene så det blir 2-i-1) og så videre. Men den fermenterte maten og drikken er så enkel å få i seg at det ikke krever noe. Og det er fint med helsetiltak som ikke krever noe og som i tillegg gjør livet litt enklere. Middag: Kjøtt, poteter og surkål. Laks, ris og kimchi. Taco toppet med surkål. Knaske på noen fermenterte gulrotskiver sammen med frokosten. Fermenterte knutekålstaver sammen med lunsjen. Kombucha om kvelden, sammen med dreamcheese og surdeigskjeks. For meg er det et enkelt valg: Når det smaker godt, er tilgjengelig og gir en god effekt på helsen min, så gjør jeg det. Og da redder fermentering på en måte livet mitt. Fordi da kan jeg gjøre mer av det jeg ønsker. Jeg får friheten til å gjøre det jeg liker, det jeg vil og det som gjør meg GLAD > Kjør på med glad-emojier i kommentarfeltet om du også vil bli mer glad

Jeg har levd et liv som har gått i hundre. Jobb og studier samtidig. Fulltid pluss verv pluss alt. Aleneforsørger. Egen business. Daglig leder. Sjefredaktør. Spesialpedagog i årevis, med den samme jobbdisiplinen som da jeg var frilansjournalist. Stressa hele livet. Fra barndommen av. Et hode som aldri fikk ro. Bratte læringskurver elsker jeg egentlig. Det gir et rush av en annen verden. Problemet er når du ikke tar pause etter en hardkjøringsperiode — og jeg har bare startet en ny. Å roe ned betydde jo bare at jeg begynte å tenke og fundere. Og det hadde jeg ikke lyst til. Så det ble full fart, hele tiden, store deler av døgnet. Jeg har spist ved skrivebordet. Stående. Gående. Kjørt i meg lettvintmat. Jeg aner ikke hvor mange kilo, kanskje tonn, med smågodt jeg har spist i mitt liv. Dette er sukkeravhengighet. De som sier at det ikke finnes, har ikke skjønt noen ting. Finnes ikke forskningen som dokumenterer det, er det fordi ingen har forsket på det. Det er min påstand. Men jeg er helt sikker på at alle som sliter med det samme kjenner seg igjen. Og så kommer smellene. Den første varte et års tid. Jeg reiste meg. Jobba på. Mer ansvar, mer moro, fortsatt jobb og studier — og litt ekstra påfyll av noen nye traumer. For traumene lå der allerede. Jeg var bare ikke bevisst på dem. Jeg meldte meg på mindfulnesskurs for å få kontroll på stresset. Seks uker, ukentlig oppmøte. Jeg var på tre eller fire. Jobba i stedet. Ny smell. Ryggen tvang meg i sengeliggende. Svarte ikke på telefonen. Sjekka ikke mail. Orket ikke lage mat. Etter et år godtok jeg å gå på antidepressiva — og et nytt mindfulnesskurs. Denne gangen kom jeg hver gang. Jeg var sykmeldt, jobbet nesten ingenting, og skjønte endelig hva psykologspesialisten faktisk formidlet. Jeg omskolerte meg. Pedagogikk. Lærer. Så undervisningsinspektør, så egen butikk som gikk konkurs, så lærer igjen. Ga alt. Leste meg opp på forskning og god undervisningspraksis. Lærte om diagnoser og traumer hos barn. Brukte pusten mye, for å holde meg rolig sammen med de som utagerte.

Hva slags fermentering har du lyst til å prøve først? Enten å spise eller lage, eller begge deler? Skriv det eller bruk en gif: du velger Jeg startet med yoghurt. Grunnen til det var at jeg hadde et sånt lite livsprosjekt for mange år siden om å leve "zero waste". Og aller mest fjerne engangsplasten fra livet mitt. Akkurat det viste seg å være en umulig oppgave, men ingen skal si noe på innsatsen. 😁 Og siden jeg hadde lyst til å spise yoghurt, og all yoghurt var pakket i plast, så var det ingen vei utenom:Jeg måtte lære meg å lage yoghurt. Så sånn begynte det. Jeg har kapitulert på plastkampen, selv om vi nok bruker mindre plast enn gjennomsnittet her i huset, men yoghurt lager jeg fortsatt selv. Hva vil du gå for først?